To handarbeidsposer igjen - og litt Finnmarksreklame

To av mine skjønne nieser fylte 30 i sommer, og i går. Begge to "gleder tantehjertet" med at de strikker og hekler :) :) Så istedenfor gavepapir for å pakke inn en 30årshilsen, fikk de unge damer sine respektive presanger i en hjemmesydd handarbeidspose.

For å gjøre det hele personlig igjen, strøk jeg på bilde av oldemor på gårsdagens jubilant - som faktisk er svært lik sin oldemor, mens 30åringen som hadde sin dag i juli fikk bilde av mormor som alltid har strikket mye. Hun har også arvet mormors "oppstoppernese" ;)

Siden jeg har en "Mercedes symaskin", måtte jeg jo sy navnene på posene:

Naturfarvet lerret, blonde og snor, litt franske sømmer - og vips var posene ferdige

 Som jeg skrev i forrige innlegg, tok "fotografdatter" mi en rekke bilder da vi var og feiret bestefar forrige lørdag på fjellstua i Solovoum som ligger 5 mil sør for Alta. Gjør deg klar for litt Finnmarksreklame igjen:

Utenfor fjellstua står en lavvu

Spikerteltene står klare for vintercamperne som stort sett er fra Alta. Det er lovlig snøscooterløypenett her

Gammelveien ned til Alta som går over Bæskades. Her har mange mennesker omkommet i kulda opp gjennom tidene., og forfatter Nordahl Grieg har beskrevet dette godt i sitt dikt som jeg har tatt med under her

Morgen over Finnmarksvidden

Ved gry, da vi kom på Bæskades,
røk der et uveir op.
Et piskende, vandrett snekòv
hvinte om fjellets topp.
Tungt støttet vi oss mot stormen,
tvugne at ta en hvil.
Renene vår var trætte
efter de dryge mil.

Kindenes hvite flekker,
fra andre morgeners frost,
sved i en naken smerte,
under den hårde blåst.
Føttene føltes døde,
nævene skrumpet blå.
Da jog en ild gjennem blodet!
Dette var det jeg så:

Lutende ned mot skavlen,
rakt mot det blinde kòv,
stod der en ren og veiret,
skrapet så med sin klov;-
og slik, med ett, som den hugget
dypt i den frosne grav,
spratt som lys mot mulen,-
klumper av blågrøn lav.

Å snestorm over Bæskades,
med fyk over fattig grønt,
dette er selve Norge,
frysende armt og skjønt!
En mor som i dødens kulde,
isnende hvit og stiv,
blotter sitt bryst mot barnet,
nærer det hun gav liv!

Men du mitt rotløse hjerte,
som jog din ren over fjeld,
fra veknende drøm om elskov,
til livets lyst for deg selv-
når har d u stått som renen,
diet den frosne død?
Hvor er din rett til landets
hellige savn og nød?

Og landet stirrer imot meg;
det gråner av stein og sjø-
I havkok gynger et drivgarn.
Blandt svaberg glimter en bø.
Blodslit takker for armod.
Stridt blir favnet av stridt.
Så nævn, i storm på Bæskades,
det du har bragt som ditt!

Intet gav jeg; men prøv meg,
kræv hvad jeg har og kan!
Kald på min ild og ungdom,
vi dem til deg, mitt land!
La meg få gi og elske,
ikke med døde ord,
men livet mitt som en kappe
over din nakne jord!


Nordahl Grieg

Skumring på tur

Sprakende høstfarver på Finnmarksvidda

Skumring på hjemtur

Vi kjører mot Alta i nord

Liten pause før vi kjører ned gjennom Kløftan

Fra rasteplassen, mot sør

Interesserte kan se mere Bæskadesbilder her hvor min "svigerdatters" familie trener sine Alaska huskeys

Straks er det helg igjen :)

Ha en fin torsdag, og takk for titten

Lene Sofie